OM OSS UTMERKELSER
ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK
SENTRALGODKJENNING KONTAKT


Lillesand ungdomsskole

  
Kontoret har gjennom prosjekterfaring, kurs og konferanser opparbeidet seg spesialkompetanse på arkitektur og pedagogikk.

GJENNOMFØRTE SKOLEPROSJEKTER:
1986 Tingsaker skole - ny barne/ungdomsskole i Lillesand
Publisert i Byggekunst 1989

1993 Tilbygg og ombygging av Borkedalen skole i Lillesand
Publisert i Arkitekturårboka 1994

1995 Tilbygg og ombygging av Møglestu v.g.skole i Lillesand
Publisert i Arkitekturårboka 1996

1996 Tilbygg og ombygging av Brentemoen skole i Lillesand

1997 Tilbygg og ombygging av Frøysland skole i Mandal

1997 Tilbygg og ombygging av Furulunden skole i Mandal

1997 Nybygg for 6-åringer på Birkeland skole i Birkenes

1998 Administrasjonsbygg for Blomdalen u.skole i Mandal

1999 Tilbygg og ombygging av Eilert Sundt v.g.skole i Farsund,
-Skolebyggprisen 2000, fra Norsk Form
-Vest-Agder Fylkes estetikkpris for idrettsbygg og Kulturbygg 2000

2005 Ombygging av Karlsrud skole i Oslo

2008 Ny ungdomskole i Lillesand

2013 Tilbygg og ombygging av Tingsaker skole og skolefritidsordning i Lillesand. Prosjektering av forprosjekt og ansvar for søknad om rammetillatelse.

Knut Haarklau har holdt følgende foredrag:
1996 Skoleanleggene og grunnskolereformen Statens Utdanningskontor, seminar for pedagoger

1996 Seminar for videregående skoleplanleggere NAL-Arkitektakademiet

1997 Estetikk til hverdags Konferanse om estetikk i.f.m. endringene i Plan og bygningsloven

1999 Arkitektur og pedagogikk Skoleledermøte for rektorer og inspektører i grunnskolen

2000 Arkitektur og pedagogikk Møte m/foredrag for byggesjefer i landets kommuner

Annet:
1998 Forumdeltager i nasjonal konferanse om skolebygg: "Arkitektur og pedagogikk"

1998 En av tre medlemmer i spesialkompetansegruppe i Arkitektur og pedagogikk, utnevnt av Vest-Agder Fylkeskommune.

1998 Utredning av skolestrukturen i Sogndal kommune.

2000 Skolebyggprisen 2000 for Eilert Sundt videregående skole i Farsund.

2000 Den kommunale højskole i Grenaa i Danmark: "Stil krav til skolens fysiske ramme". Konferanse i samarbeid med Statens Byggeforskningsinstitut.

2001 Nordiskt Nätverksmøte i Lund i Sverige för utveckling av morgondagens skola.

2001 Nasjonal konferanse om videregående skole i Stjørdal


SKOLENS ESTETISKE RAMMER
Det er en arkitektonisk utfordring å bygge skoler. Det må legges stor vekt på arkitektenes evner til å skape inspirerende miljøer i skolen. Miljøer som virker stimulerende på menneskesinnet og beriker miljøkvalitetene, primært for de mennesker som daglig bruker den, men også fordi den er en samfunnsinstitusjon og således en kulturformidler. I vellykket arkitektur skapes ofte berikende gode, varierte og sammenhengende romforløp. Lyset modelleres vakkert, lys som ikke blender, men gjør mennesker og ting i rom vakre.

NY PEDAGOGIKK
De nye reformene legger opp til nye undervisningsprinsipper der hovedmålsettingene for pedagogikken går i retning av å bli mer individsentrert. Dette medfører økt behov for, og gir bedre muligheter til flere forskjellige måter å organisere undervisningen på. Det går m.a.o. i retning av mindre tradisjonell klasseromsundervisning. Når elevene skal være aktører og ikke bare mottagere av lærestoff, oppstår behovet for verksteder og laboratorier, - en langt mer fleksibel romorganisering, der en gruppe elever i tema eller prosjektarbeid skal ha adgang til flere forskjellige fasiliteter. Og det er også bruk for steder hvor små grupper kan arbeide uten selv å bli forstyrret og uten selv å forstyrre andre. Den økte betoning av medansvarlighet for egen læring henger nøye sammen med valgmuligheter omkring arbeidsmetode, gruppestørrelse og bordoppstilling.

DET FUNKSJONELLE
De fysiske rammer omkring skolen vil i stor grad skape gode eller dårlige vilkår for måten og mulighetene å organisere undervisningsforløpet på. Rom og arkitektur griper således inn i skolehverdagen og binder ofte bruken i spesielle handlingsmønstre. Rommets form, størrelse og beskaffenhet, skolens struktur og romorden gir en rekke aktivitetsmuligheter omkring elevens / lærerens arbeidsplass. Det går på plassforhold, utstyrsnivå og lysforhold. Det søkes ofte etter optimalt rasjonelt opplegg for aktivitetene. Samhandling mellom elevene vil lettere finne sted dersom forholdene legges godt til rette for det. En del av den kultur vi gir elevene, er bestemt av og avhengig av de fysiske rammer.

SAMHANDLING ER NØKKELBEGREPET I MODERNE PEDAGOGIKK. SKOLEN EN SOSIAL ARENA
Men rommet er også rammen omkring livet mellom mennesker. Den måte skolens planløsning fastlegger funksjoner og ganglinjer fra en sone til en annen, er med på å bestemme hvem man møter hvor. Rom organiserer således det sosiale liv, om og i hvilke former det skal finne sted. Det er høytidelig å samle alle skolens elever ved skoleårets begynnelse og slutt. Det er inspirerende å være en del av en gruppe som studerer et aktuelt tema. Det er også fint å kunne sitte sammen med en god venn, i en hyggelig og "bortgjemt" krok. Varierte former for sosial integrasjon beriker miljøkvalitetene i skolen. Sosial tilhørighet gir trygghet for alle mennesker. Sosiolog Micha Reissel: "Det ser ut til at skolen som kunnskapsformidlende institusjon bidrar lite med trivselen. Derimot har skolen som sosialt system langt større betydning for elevenes trivsel".

ARKITEKTUR
En "konstruksjon" av tre, glass, stål og betong som frossen musikk i form og rytme som berikende kontraster: dimensjoner og variasjoner, vertikaler og horisontaler, det myke og det harde, det varme og det kalde lyset i alle dets nyanser som formidler objektet og gir rommet egenart og karakter. Det er vår ambisjon at arkitekturen også skal uttrykke noe som fremstår som meningsfullt.

KONKLUSJON
Tas det ikke nok hensyn til at skolen skal fungere som sosial arena, vil det gå utover trivselen på skolen, og det vil ha negativ innflytelse på elevens evne til å tilegne seg stoff. Rommene påvirker oss. Mer fysisk direkte påvirker inneklimaet og materialbruken vårt fysiske velbefinnende. Men også vår psykiske velbefinnende påvirkes av rommet og dets evne til å skape trivsel. Rommet kan virke innbydende, men kan også virke negativt på vår psyke. Vi vet nå at elever lærer bedre når de trives. Vi vet også at mennesker reagerer på forandringer og variasjoner, - det at rommene stemmes på forskjellig vis ved at de gis forskjellig romkarakter, åpent - lukket, høyt - lavt, mørkt - lyst osv., aktive pulserende soner med høyt aktivitetsnivå eller steder man kan trekke seg tilbake i stille soner for konsentrert arbeid, inn i "det kontemplative rom".

PLANPROSESSEN
Gjennomgåelse av planprosessen spesielt med tanke på brukermedvirkning. Å lære brukerne av ARKITEKTURENS NØKLER, "hvorfor og hvordan", kan gi den en rikere opplevelse av deres fysiske omgivelser. Det kan utdype en enkeltes evne til å se formgiving som noe inspirerende og noe positivt, indirekte eller direkte.
Facebook